Jess har nå vært hos oss i snart seks dager, og det er allerede vanskelig å huske hvordan livet var uten henne. Hun er så morsom og god og spretten og deilig og fantastisk at vi er helt forelsket alle tre.
De første dagene var hun veldig skeptisk, men samtidig veldig aktiv. Andre dagen klarte hun å sitte stille mens jeg klødde henne bak øret, og etter det har hun vært veldig hengiven. Hun har fortsatt masse krutt i rompa og farer som en rakett fra den ene enden av buret til den andre, men hun kan også være rolig og kosete hvis forholdene ligger til rette for det. Etter at hun oppdaget at man kan vikle seg godt inn i mitt lange hår, har det vært yndlingsstedet hennes.
Jeg trodde Hans ville være mindre opptatt av det lille dyret, men han er like begeistret som Frøydis og meg. Jeg ser at han stadig vekk står foran buret og prater med henne, og når han er alene hjemme får hun rase rundt på kjøkkenet mens han leser avisa og hun bruker ham som klatretre.
